mandag 19. november 2007

En lovbryters bekjennelser

Regler er noe shit som ikke burde vært oppfunnet. Såkalte retningslinjer for flott og fin oppførsel er vel og bra, men når disse retningslinjene er de samme på et universitet som i barnehagen så er det noe shit.
En tirsdag her forleden etter en ikke så alt for fuktig kveld på puben syns nemlig undertegnede at det var en strålende fantastisk god ide og invitere to venner av det annet kjønn på litt rusbrus og lett konversering i stua på Dahl Hall hvor hun bor.

Så langt høres det ganske normalt ut sier du? Jada, men ikke dermed sagt at det er lov. I Dahl Hall bor det nemlig bare jenter, og hvis man drar inn gutter kan det jo bli barn. Lovbrudd nr. 1 for kvelden.

Lovbrudd nr 2 følger rimelig kjapt da vi konsumerer alkohol (i små mengder:-p).

Kriminalitet på høyt nivå. Men jeg liker å utfordre skjebnen. Skjebnen er i dette tilfellet en 21år gammel jente med afro som har fått tittelen Resident Assistent - eller etasjesjef som jeg liker å kalle det. Hu er nok født med lovsamlinga mellom beina og følger denne til punkt og prikke. Flere av de andre i gangen har nok også en frykt for gutter og grønn drikke, for ryktene sier at de stod klistra til kikkehullene i dørene sine i gjerningsøyeblikket.

Uansett, jeg tok med meg gjestene mine ut for å ta en røyk og det er da det hele skjer; sjefen er på tur i gangen! (burde ikke hun sove på den tiden av døgnet??)

Jeg finner ut at det er best å ikke å inn igjen og bli tatt på fersken, men vi har tross alt "glemt" igjen en hel del alkoholholdig drikke der inne, så jeg sa det var greit at en av mine mannlige følgesvenner kunne gå inn å hente dette.

Det var det dummeste jeg har gjort så langt i livet.

Vi legger på sprang og tilbringer resten av natten med pianospilling i nabohuset, der det tross alt er lov å være samlet i skjønn forening av alle kjønn samtidig.

Dagen etter får jeg besøk av afrodamen som har lagt beslag på jakka mi som bevis og vi må snakke seriøst sammen. Jeg sier unskyld og får et brev i posten hvor det står at jeg må på møte.



Litt spenning i hverdagen og regelbrudd som ikke skader noen andre enn jesus kristus og per kristian foss til tross; godt jobba gutter, jeg vil si det hele var en great sucsess!

2 kommentarer:

Astrid sa...

Har du vært på møte, og hvordan gikk det i såfall?

MieMarie sa...

Ahh som jeg liker denne bloggen! Ikke veit jeg ikke hvorfor jeg ikke leste den når den fortsatt levde- men det er helst fordi jeg derfor kan nyte den nå :) Og at du driver å bryter lover og regler og må på seriøse møtet, den er heelt ny for meg! Du får mange nye stjerner i boka.