Meire blogg

Jeg har starta med å gjøre bloggen lilla. Og ikke misforstå  betydningen av fargen lilla. Jeg leker ikke førjulstid og lar lilla symbolisere ventetid. Nehei, tvert i mot! Det markerer starten på en ny blogger-era, en ny tid!

Så bare for å ikke miste dere trofaste lesere; stay tuned, it´s more blogg to come.

4 måneder er over. 4 måneder på andre siden av jorda. 4 måneder vi hadde snakka om i mer enn 4 måneder før vi dro.  4 måneder går fort, - men sakte, og jeg har funnet ut at tid er et meget absurd fenomen.

Hvis jeg prøver å tenke tilbake til den luftige augustdagen vi yre som 7åringer landet i Fargo for første gang så føles det ut som en evighet siden. Det har vært 20 grader og sol, det har vært 36 grader og svetterperler, det har vært løv på bakken, det har vært 28 grader minus og en halv meter snø. Det gjør at man, - til tross for at 4 måneder bare er 17 uker og drøyt 100 dager, innser at det egentlig er en stund. F

For det har vært mer enn bare dager. Det har vært tirsdager og det har vært litervis med billig øl. Veldig billig øl. Det har vært flere innleveringsoppgaver enn jeg har levert inn tilsammen i livet og det har vært èn eksamen i måneden. Det har vært regler. Dumme regler som passer bedre på barneskolen. Det har vært straff for å bryte regler og det har vært campus security. Det har vært ei som er yngre enn oss som passer på oss der vi bor og det har ikke vært lov å drikke alkohol. Det har ikke vært noe privatliv, men det har vært masse shopping. Det har vært helgeturer til Minneapolis og Canada. Det har vært en uke i California. 

Det har vært fett. Det har vært kylling til alle måltider og det har vært taxi. Det har vært 12 stykker inni en taxi. 

Det har vært softismaskin i kantina, det har vært dodører med en halvmeter stor åpning på hver side og vann opp til rompa.

Det har vært spørsmål om vi er fra Norge 6 ganger om dagen og det er awsome. Alle amerikanerne i Minnesota er minst 17 % norske, mens en større prosentandel av  beboerne i gangen vår på Dahl Hall er fra Japan. 

Det har vært mye snakk om savning av kjærester og det har vært en periode med trening.

Det har vært tilgang på butikker,mat og brus omtrent 24 timer i døgnet og det har vært myggnetting på vinduene. 

Det har vært en sinnsykt dårlig irriterende mobil som knapt virka, men nå er den knekt i to, tygga på, og virker iallefall ikke.

Det har vært noen som har vaska badet for oss, og det har vært glass i kantina som det ser ut som noen har nyst på. Det har vært amerikansk fotballkamp og store avstander. Det har vært mye spising på restaurant og mye thank you. Det har også vært mye vanskeligere å komme innpå amerikanere enn man skulle tro, dvs at det er mye overfladisk hyggelighet ute å går.

Det har vært mye snakk om international student office og det har vært mye Walmart. På Walmart har de forøvrig alt så det er jo greit. 

Det har vært ekstremt mye skjemaer som må fylles ut for alt man skal foreta seg og det har vært mye snakk om å betale med sjekk. 

Det har vært Pass som eneste gyldig legitimasjon og det har vært åpen alkohol-butikk i tilknytning til et utested etter stengetid.

Det har vært mye bestilling av mat på døra og jeg vet ikke hvem Idol-Timian, Åste eller Gaute er! 

Jeg har funnet ut at avstand er et like absurd begrep som tid og jeg tror ikke jeg skjønner at jeg har vært så langt borte før vi starter den eviglange reisen over atlantern om to dager, og kommer hjem om tre. Forhåpentligvis.

Det har vært 4 måneder i en annen virkelighet og det skal bli godt å komme hjem til gamle trakter, godt springvann, sofa, TV og grove skiver!

Snøen og kuldegradene har omsider funnet veien til Moorhead. Men som de barske vikingene vi har gitt uttrykk for at vi er (Ooooh, no problem, we`re used to cold weather in Norway!") så er det vel best å bite 22 minus og frisk vind i seg. Men det morsomme er jo at ved alle værstasjoner må de ha en tulling som er ansatt for å berette om følelsene sine, for det står jo overalt at det er så og så kaldt, men det har jo ingenting å si for det FØLES som mye kaldere. Så det så.

Uansett var det en liten nedtur å se snø på bakken når vi i 10 000 fots høyde fløy tilbake til Moorhead fra Sørvestkysten, California, SAN FRANCISCO forrige lørdag. 

En ukes fantastisk høstferie og thanksgiving feiring er med andre ord tilbakelagt og det ble dette halvårets definitive høydepunkt.

Kan nevne at grunnlaget ble lagt med noenogtjue grader, strålende sol og en uke uten en bekymret tanke i hodet. 

Vi fikk litt bakoversveis med det første vi så det meget lugubre backpackerhostellet vi skulle bo på, men dette inntrykket ble snudd da de arrangerte beer-pong turnering og gratis fest dagen etter. Hadde det veldig morsomt og møtte festlige mennesker fra all over the place.

Resten av uka var vi det man trygt kan kalle turister, det ble kjørt sightseeingbuss, den berømte san franciscotrikken og byvandring.

Og ikke nok med det; en morgen var vi allemann alle ute av sengene våre 04.30 for å bli med på båttur ut til Alcatraz. Galskap i sure sko, men det var så absolutt verdt det! Og som et annet høydepunkt var dagen da vi leide sykler og tilbakela nesten en hel dag på disse. Vi sykla fra byen til Golden Gate Bridge og sykla over denne! Hvem skulle trudd!! :-D

Det shittye hostellet vårt slo også til atter en gang, thanksgiving middag med påfølgende fest satte et fint punktum for en fantastisk uke.

Nå er det siste innspurt på skolen, det er snart jul og livet er fint!

En lovbryters bekjennelser

Regler er noe shit som ikke burde vært oppfunnet. Såkalte retningslinjer for flott og fin oppførsel er vel og bra, men når disse retningslinjene er de samme på et universitet som i barnehagen så er det noe shit.

En tirsdag her forleden etter en ikke så alt for fuktig kveld på puben syns nemlig undertegnede at det var en strålende fantastisk god ide og invitere to venner av det annet kjønn på litt rusbrus og lett konversering i stua på Dahl Hall hvor hun bor.

Så langt høres det ganske normalt ut sier du? Jada, men ikke dermed sagt at det er lov. I Dahl Hall bor det nemlig bare jenter, og hvis man drar inn gutter kan det jo bli barn. Lovbrudd nr. 1 for kvelden.

Lovbrudd nr 2 følger rimelig kjapt da vi konsumerer alkohol (i små mengder:-p).

Kriminalitet på høyt nivå. Men jeg liker å utfordre skjebnen. Skjebnen er i dette tilfellet en 21år gammel jente med afro som har fått tittelen Resident Assistent - eller etasjesjef som jeg liker å kalle det. Hu er nok født med lovsamlinga mellom beina og følger denne til punkt og prikke. Flere av de andre i gangen har nok også en frykt for gutter og grønn drikke, for ryktene sier at de stod klistra til kikkehullene i dørene sine i gjerningsøyeblikket.

Uansett, jeg tok med meg gjestene mine ut for å ta en røyk og det er da det hele skjer; sjefen er på tur i gangen! (burde ikke hun sove på den tiden av døgnet??)

Jeg finner ut at det er best å ikke å inn igjen og bli tatt på fersken, men vi har tross alt "glemt" igjen en hel del alkoholholdig drikke der inne, så jeg sa det var greit at en av mine mannlige følgesvenner kunne gå inn å hente dette.

Det var det dummeste jeg har gjort så langt i livet.

Vi legger på sprang og tilbringer resten av natten med pianospilling i nabohuset, der det tross alt er lov å være samlet i skjønn forening av alle kjønn samtidig.

Dagen etter får jeg besøk av afrodamen som har lagt beslag på jakka mi som bevis og vi må snakke seriøst sammen. Jeg sier unskyld og får et brev i posten hvor det står at jeg må på møte.

Litt spenning i hverdagen og regelbrudd som ikke skader noen andre enn jesus kristus og per kristian foss til tross; godt jobba gutter, jeg vil si det hele var en great sucsess!

Slike plakater pryder de fleste veggene rundt om på MSUMs campus. Jeg lurer på om den statistikken har fått litt å tenke på i det siste..uansett så kjenner jeg en fin majoritet av de resterende 43,6% ingen vet noe om...

High-risk level? Neppe:-p

En innlegg til nytelse

Det begynner visst å bli en stund siden jeg skrev noen velvalgte ord , og det skal jeg herved prøve å gjøre noe med. Ikke minst fordi jeg vet at Ingeborg blir så glad hvis jeg gjør det. Hun blir glad på mange måter, måter jeg ikke har tenkt å skrive om her, men enten hun vil det eller ei (jeg vet hun vil) så kommer utsagnet som innebar bloggen min, lese og ta på meg selv til å gli rett inn på topp 3 i sitatboka på rom 117 Dahl:-)

Men nok om Ingeborg og tafsing.
Nå for tida bruker jeg skjerf. Det er fordi det har blitt kaldt. Det er ganske sykt fordi for 5 dager siden (ja jeg har telt) så var det 28grader celsius i skyggen og luftfuktighet fra helvete. Mens nå er det frostrøyk og fleeceteppe som gjelder. (Det været det været)

Og apropos helvete; det er så mye å gjøre på skolen. Uvant for oss som er vant til RenaRockCity.
Men stram timeplan eller ei; i helga stikker vi på roadtrip til MINNEAPOLIS og verdens største kjøpesenter.
Der krysser man fingra for at de har annen mat enn kylling i fett, og det skal drikkes øl på ROMMET, og ikke ofres en tanke til skolearbeid.

Jeg hadde ikke så mange velvalgte ord i dag, har brukt all min energi på teite effekter i final cut pro, men etter biltur med carola, sengdeling med Lene og en kontoutskrift som viser for mye shopping skal jeg nok klare å tilfredstille både Ingeborg og alle andre som måtte føle det;)

Jeg har blitt lurt

Du vet hvordan det føles. Du har gått rundt å trodd noe om en ting, men så plutselig..som lyn fra klar himmel får du slengt i trynet at ting ikke er som du har gått rundt og trodd.

Lykkelig uvitende, men samtidig sikker i din sak.

Gang på gang har du gitt uttrykk for at du vet hvordan det hele henger sammen, kanskje har folk ledd bak din rygg fordi du tror noe som ikke er sant i det hele tatt.

Jeg har nettopp opplevd dette.

En vakker dag,- en vanlig dag gikk jeg forbi en av de mange bygningene tilhørende Minnesota State Univeristy.

Så kommer jeg til CENTER FOR BUSINESS.

BUSINESS, se på ordet, latterlig ikke sant? Jeg ler høylytt og tenker at herregud så teit med SKRIVEFEIL på en vegg!

Jeg spør noen av de jeg går sammen med, om dette ordet virkelig skrives sånn. Ja det mener de da at det gjør.

Jeg ler fortsatt inni meg, for uansett om det er sant eller ei så er det isåfall et jævlig festlig ord.

De nærmeste dagene er handlingsmønsteret etter boka; jeg innser ikke helt at jeg har bomma, mislyktes, blitt lurt. Ikke før jeg overalt, på vegger, brosjyrer, skilt og i bøker leser dette ordet. Alltid skrevet på den samme måten. Med S'en før I'en.

Så da må jeg bare legge meg flat, det er nok jeg og ikke verden som tar feil. Det eneste stedet dette ordet står skrevet som BUISNESS er nok i mine skolestiler fra sent 90-tall, - og alle andre steder jeg måtte ha funnet på å skrevet det.

Og til alle dere som har flira dere halvt i hjel når jeg har skrivi engelsk; I DONT KER! ITS NOT YOUR BUISNESS!

Hopp, sprett og tjo og hei, fire kvister deler seg!

Nøtteliten bor i toppen av et tre. Det har vi alle lært av Alf Prøysen. Og det er tilnærma sant så lenge man er i Norge. Personlig tror jeg at jeg kan telle på en finger, eller iallefall en hånd hvor mange ekorn jeg har sett på ordentlig gjennom livet. Så dermed konkluderer jeg med at de holder til der jeg ikke er; altså i toppen av et eller annet tre.

Men så skal man altså ikke reise lenger enn til Minnesota for å bli invadert av dem. Overalt løper det små konglegnagere og de elsker å posere for kamera mens de gjør de merkeligste ting.

USA sier jeg bare.

Også var det været da. Været har gått fra å være syden til nordpolen på to dager. Okey kanskje ikke nordpolen, men 36grader er det iallefall ikke lenger. Og det kan være likegreit. Kjekt å klare å sove om nettene istedet for å ha freakshow med Bente som innebærer isbitar i påse, håndkle på haudet, øyne fra korea og en vifte som blåser frisk bris rett inn i hjernebarken. Men det var gøy så lenge det varte:-D

Japaneserne på gangen er foresten også verdt å nevne. Legg sammen stemmene på alle musene i askepottfilmen, gang det med lyden av en tamagochi og sett opp tempoet; Legg over de norske ordene "NATTA og NESTE GANG" og voila!

Det er det søteste jeg har sett, - en gjeng små japanesere med smil bredere enn magemålet til jan simonsen og villige som få til å lære norske ord som hver eneste gang du møter dem på vei til do, kantina eller postkassa, vifter med armene og piper natta natta natta:-D

Og ikke tro vi nordmenn er no dårligere og ikke har utvidet språket og ordforrådet siden vi entret statene! Ord som "nonneflokk", "fjasapop" og ikkje minst "intimkjøring" har blitt tilført vokabularet de siste ukene.

Flott a gitt;)

Great sucsess!

Amerika er litt av en gjeng. Det er også vi. Og når to gjenger av de kaliber møtes på byn så kan det bli svett.
Byn var i gårsdagens tilfelle Fargo. Vi skulle sjekke utelivet på Broadway og det vakke så verst!
Billig øl sett med norske briller, godt utvalg av steder og til og med uteserving.
Ikke nok med det, - den ene baren hadde til og med gjennomgang til liquor-store (POLET) hvor gjestene hadde mulighet til å kjøpe med seg proviant til nashpielet når baren stengte. Denne ble desverre oppdaget for sent. Men èn dag, èn dag!
Det er ikke bare fryd og gammen å være viking på en snurr i statene. Ti på to kommer svære menn å ber deg ta bånski i ølmugga før han tar den groteskt fra deg, og for å i det hele tatt komme inn må man enten kunne kjøre bil eller være reisende (les førerkort eller pass som eneste gyldige leg.)
Etter stengetid er det foresten også ganske så veldig ulovlig å stå stille utenfor utestedet å vente på taxi - ganske merkelig for en gjeng fra landet der henging utenfor utesteder etter stengetid nærmest er nasjonalsport. Tipper policen bare er misunnelig. Noe de imidlertid ikke bryr seg om er fenomenet som bygger på den gamle vitsen om hvor mange elefanter man får inn i en boble. Her heter leken "hvor mange nordmenn er det plass til i en 7-mannstaxi" og jeg tror jeg har nevnt det før. Men rekorden er herved slått og det nye svaret på gåten er 12!
Undertegnede fikk gleden av å ligge så lang hu var bretta utover fanget til øyvind og kjetil og med den ene armen lekkert plassert rundt livet til Lene. I tillegg var hodet dandert i en behagelig kink-stilling og retningen var bakfram.
Men det gikk nå fint og i tillegg til å lære taxisjåføren nyttige norske fraser som "opp i rompa diiiii!" så endte kvelden med nok en kriminell handling, - øldrikking på rommet til en i fra...ja du gjetta riktig; Odda!

Søndagen har derfor logisk nok gått med på å sove med hodet plassert inni i en vifte med kald lluft, ibux, hamburgere, rødt og grønt lys - sofa edition, og hei på deg (det betyr facebook) og
nå skal jeg snart legge meg (det betyr også facebook).

Som en bisetning til helgas fjas og fjesk så var vi på amerikansk fotballkamp igår og det var også som å være i en film. Duskedamer på 12, maskott, hornmusikk og menn i trange bukser.

It's a great sucsess! Hiiiigh five!

En helg er over:-p

Å dra på fest i USA er et kapittel for seg selv. Og det kapittelet kan i enkelte situasjoner minne mer om et kapittel fra den store røde(Lovsamlinga) hvis noen her har vært borti den noen gang.
Iallefall når man bor på campus.
Step one; kjøpe alkohol. Vanligvis en kurant greie, men lovbrytinga skjer allerede i det vi får ei under 21 til å kjøre oss til alkoholbutikken. Deretter stuffe 12 pils innpakka i håndklær varsomt ned i store vesker og sekker og se uskyldig ut i det man vandrer inn på campusområdet og deretter inn på sitt eget rom.
Her må man finne et forsvarlig gjemmested til godsakene og ikke vise at man er i det festlige hjørnet.
Og siden fest og alkohol er bannlyst i husene må man gjerne komme seg off campus og til en fest. Halve moroa her blir jo å måtte ta med seg koffert,sekk, whatever på fest for å kunne frakte alkoholen videre. Flaks at jeg er over 21, hvis ikke kunne det jo hende at noen så jeg bærte alkohol langs veien og dermed stoppa meg for det også. Men vel ut av campusområdet er man trygge enn så lenge. Vel på plass på festen må alle innafor lukka dører, IIIIKKE være høylytte eller gå ut av huset å vise tegn til at det er fest. Da kommer det offentlige tjenestemenn i trange bukser med lommelykt, penn&papir og sykkel.
Om man mot formodning skulle glemme seg bort, tro man i er Norge, gå ut av huset for å f.eks tisse er det iallefall dumt å gjøre dette med en pils i hånda og promille på over sjanglegrensa. Da kommer nemlig de offentlige tjenestemennene fortere enn du rekker å huske hva du selv heter.
Et hett tips; ikke se på de, le, pek og rop "pacific bluuuuuuue" men du sier at du bare skulle tisse, - eh nei drikke, - og eh...når jeg er født? Vent litt.
De syns ikke det er morsomt. De syns heller ikke at det er morsomt at du oppfører deg eksemplarisk så lenge du har alkohol mellom henda! Be aware. Har du likevel klart å komme deg helskinna gjennom kvelden så langt, så venter nye utfordringer når man en gang skal hjem fra fest. Ikke se full ut, ikke drikk mer og ikke ta med en av det annet kjønn hjem. Da blir det barn, og barn er ikke lov. Ihvertfall ikke etter klokka 02.00.
Dette eksempelet til tross, en helg er vel overstått og vi har hatt det gøy:-D Chumleys var stengt, vi møtte en blind mann som stirra tooo much, tacobell er ikke så godt, det er derimot baileys og gjæra pepsi, og det norske ordet for fun er ikke pule. :-D

Sånn ellers så er det vært en aldri så liten hetebølge over byen her. I natt var rom 117 på Dahl innehaver av en stor pose med isbiter, våte håndklær, tappert forsøk på gjennomlufting og en vifte som blåste mer eller mindre - jeg vil si mindre kald luft. Det ble ikke soving av det i allefall:-p

Også begynner faktisk skolen i dag. Jeg så ikke den komme!:-o

Wow, that's awsome

Det er mye som er awsome her i amerika. For eksempel at man har fargerike pengesedler i Norge, at klokka i Norge er 7timer mer enn her, at vi har hørt amerikansk musikk og ikke minst bare det å være norsk! Hvem sku trudd!:-p
Slenger du på en aldri så liten wooow foran så kan du det som skal til for å gli ubemerka inn i mengden av amerikanere.
Men ikke et vondt ord, de er riktig så hyggelig, og hyggelig er så absolutt også prisene på det meste. Noe vi spesielt har bitt oss merke i er de nevnte ølprisene på baren Chumleys, 2kroner for en kopp og ca 60kroner for en tolitersmugge. Det blir fest av sånt. Og tretten fulle nordmenn a.k.a den nye internasjonale gjengen blir det også fest av, - iallefall for de nevnte amerikanerne som ikke har vært utafor staten sin hele livet og syns at bare det å se en utlending er ganske woow and awsome!

Men vi har da rukket å gjøre mer enn å notere ord og uttrykk,- har klart å møte to andre norske studenter her - som undertegnede ikke skjønte at var norske. Ikke så rart når dem har lært å snakke norsk i grimstad. Fort gjort å bli blasert når man er i d store utland gitt! Vill kleshopping har det også blitt, 1200 kroner for en bukse, to par sko, tre topper og en jakke er helt OK:-D

Også er det jo faktisk noe så spenstig som orientation week her nå. Med forestillinger om norske fadderuketilstander så er det fort gjort å bli skuffa - det hele minner mer om en gladkristen ungdomsleir enn en startuke for voksne folk i høyere utdanning;) De såkalte fadderne oppfører seg som duracellkaniner høye på sukker, og det å kaste badeballer er virkelig en aktivitet vi bør gjenoppta.
Men for all del; de har lagt arbeid så det holder i dette, hoppeslott inni skolen og gratis måltider opp i mente er ikke så dumt. Det er vel bare en liten kulturkræsj for alkoholiserte nordmenn som ikke tør å se påhverandre før de har drikki minst en liter tequila.
Det positive (??) er at man føler seg ung her; de spiller Rednex på alkoholfri disko og det er et dagsprosjekt å frakte øl inn på rommet. Fy fy!

En ting jeg heller virkelig ikke vil glemme er de to fenomenene vi plutselig fikk øye på i matbutikken innimellom brownies og grønt sukker;
Tine Gjetost og Wasa Knekkebrød! WOOW, DET kaller jeg AWSOME!

Og vi er igang!:-D

Oslo Lufthavn Gardermoen, 17.08.07, kl. 05.00: Trøtte i øya,mo i knærne og med en påfallende forskjell i bagasjemengde mellom gutter og jenter skulle vi endelig sette kursen for Ameriken!

Etter et kort opphold i Nederland med lite tid, stoor flyplass og et eksaminasjonsintervju om våre hensikter i USA bar det videre til Chøøøøcægåou(chicago). 8 og en halv time tok turen over atlantern og vi fikk første smak av amerika da vi på verdens største flyplass i chicago mista Håkon på turen mellom terminalene og grensevaktene tok fingeravtrykk og bilde;)

Men alt gikk over all forventning og de berømte visumkonvoluttene og stiftene som vi ikke hadde tørt å røre på flere uker ble ubarmhjertelig revet opp:)

Halvannen flytur senere landet vi "in the middle of nowhere" a.k.a Fargo/Moorhead - vårt bosted de neste fire månedne. Til og med bagasjen hadde fått være med helt fra Oslo og på utsida stod det lina opp med store vans merka med Minnesota State University Moorhead!

Resten av kvelden (som i vårt hode med norsk tid begynte å dra seg utover natta) ble vi kjørt hit og dit, fikk utdelt dyner og puter og tur på butikken og sterke salsachips.

Det ble pizza på døra og etterlengta søvn før vi endelig nå kan begynne å orientere oss ordentlig om hvor ting er i dette landet.

Noe har vi imidlertid allerede klart å lære oss:

- Det er ikke meninga at man skal gå i amerika. Butikker spredd utover motorveier og store avstander er visst sånn det funker.

- Togene i Moorhead er seriøøst flere kilometer lange og kjører likefort som en gjennomsnittlig 1-åring på trehjulsykkel.

- Man kan bli full for en femmer på chumleys - dette er imidlertid ikke prøvd i praksis, så hvis jeg er skrivbar etter at det er sjekka blir dette punktet utvidet;)

- Hornbackers food - eller Hekkerbekkers som Maren liker å kalle det er døgnåpent:-D

- Det er faktisk mye fett og sukker her;-p

- Øyvind anbefales ikke som reiseleder, da blir man sittende igjen på flyet i amsterdam;) Hihi

Og ikke minst har Kjetil innvia den 4-måneder lange ordspillfestivalen med et klart ønske om endelig å få kjøpt en ordentlig college-genser;)

Shitmæn, jeg skal til USA!

Så var det 15.august. 15.august er to dager før 17.august og 17.august er en dato det har vært snakket lenge om i mitt hode.
Av og til kommer dager fortere enn..eh..menn og det er mye man kan bekymre seg over når man "plutselig" skal reise til the land of everything. also terror og bli der noen måneder.
Jeg tror jeg har vært forholdsvis kontrollfreakete når det gjelder å fikse og finne ut av alt før denne reisen, men nå er den der, og de resterende spørsmålene som plager meg nå er av forholdsvis enkel karakter; Får jeg dotter i øra? Kan jeg ha med 45okg ekstra baggasje? Tenk hvis de beslaglegger hårsprayen min i sikkerhetskontrollen?!
Hva skal jeg ha med meg?? Og guud jeg kommer til å bli så trøtt. Hvor ofte detter fly egentlig ned fra himmelen? Hvilke metoder er best for å smugle gjester inn på rommet på nazicampus?
Hvor kan jeg ta et lynkurs i engelsk - nå?!!? Kommer grensevaktene til å nekte meg adgang, - hvis jeg i det hele tatt kommer så langt?

Såe ja; neste innlegg blir nok postet fra over there, hvis jeg kommer meg opp klokka 02.00 natt til fredag, hvis jeg overlever 18 timers reise over skyene og alt det ovennevnte går in a box!

Farvel.

Three weeks of COUNTDOWN

Yes Hello, yeah I know, thank you and byebye!
Det er bare å øve seg, om tre uker pakker jeg handybagen (+ litt til) og flytter legemet over dammen!
Moorhead, Minnesota, The United states of America blir min tomleplass i 4måneder og hvem vet hva det vil bringe.. Bortsett fra å studere noen fag innen media tilsvarende 30 studiepoeng så Høgskolen i Hedmark blir fornøyd, skal jeg og Bente dele rom og privatliv i et hus fullt av premenstruelle jenter. Her skal vi tilbe Grete Roede og andre som kan bidra til at vi slipper deltagelse i "The biggest Looser" etter endt studietid.
Jeg skal også shoppe amerikanske TING, feire thanksgiving, lære meg engelsk på ordentlig, kjøre masse fly, følge regler og Minnesota State University Moorhead har lovet meg at jeg skal bli en drage! (It's always a great day to be a dragon).

Denne bloggen vil bli DIN kilde til MITT liv i det store utland;)